Klitika i serbisk: de små ordene som må stå på andreplass
Serbisk har en gjeng trykklette småord, såkalte klitika: sam, si, je, ću, se, me, te, ga, mi, ti, mu og spørreordet li. De kan ikke uttales alene og kan aldri åpne en setning. I stedet lener de seg på det første trykksterke ordet og samler seg på andreplass, akkurat som verbet gjør i norsk. Derfor sier man Video sam ga, men aldri «Sam ga video». Kommer flere klitika sammen, er rekkefølgen spikret: li, så hjelpeverbet biti, så dativ, så akkusativ, så se, og til slutt je. Du sier altså Dao sam mu je og Da li si ga video. Et nyttig unntak: formen je havner helt bakerst i kjeden. Treffer du andreplassen, høres du straks ut som en innfødt.
Eksempler
- Dao sam mu je. I gave it to him.
- Kako se zoveš? What's your name?
- Da li si ga video? Did you see him?
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
Du sier „Sam ga video“ og med en gang høres det at du ikke er herfra. De bittesmå ordene, sam, ga, se, har sin hemmelige plass i setningen. Treffer du den, høres du flytende ut selv som nybegynner.
-
Hva handler det om. Serbisk har en haug med trykklette småord — de kalles klitika: sam, si, je, ću, se, me, te, ga, mi, ti, mu. De kan ikke uttales alene, men lener seg på ordet foran. Derfor har de en streng regel for hvor de står.
-
Her er kjernen i hele regelen. En klitika er aldri det første ordet i setningen. Den lener seg på det første trykksterke ordet eller uttrykket og står rett etter det — på andreplass. Derfor sier serbere „Video sam ga“, og aldri „Sam ga video“.
-
Se på det enkleste tilfellet. Fortid av „videti“ krever hjelpeordet „sam“. Det kan ikke åpne setningen — det står etter det første ordet, partisippet: Video sam ga. „Jeg så ham.“ Først „video“, så med en gang „sam“, så „ga“. Klitikaene klistret seg på andreplass, rett etter det første ordet.
-
Se nå hvordan klitikaen hopper når setningen begynner med noe annet. Starter du med „juče“, er det ordet først — og „sam ga“ klistrer seg rett etter: Juče sam ga video. „Jeg så ham i går.“ Nå er „juče“ det første ordet, så klitikaene hopper til andreplass, langt fra verbet „video“. Andreplassen følger det første ordet, uansett hva det er.
-
Og hva skjer når flere klitika samler seg på en gang? Da følger de en streng, uforanderlig rekkefølge. Først spørreordet „li“. Så hjelpeverbet biti — sam, si, smo — unntatt formen „je“. Så dativ: mi, ti, mu, joj. Så akkusativ: me, te, ga, je. Så „se“. Og helt til slutt „je“.
-
Nå setter vi sammen hele kjeden. Du vil si „Dao sam mu je“ — jeg ga ham boka. Rekkefølgen er spikret: først hjelpeordet „sam“, så dativ „mu“, så akkusativ „je“: Dao sam mu je. „Jeg ga den til ham.“ Hjelpeordet, så til hvem — „mu“, så hva — „je“. Aldri omvendt. Den rekkefølgen er fast og kan ikke endres.
-
Se på „se“ i praksis. Refleksive verb krever „se“, som også havner på andreplass. Når du spør noen om navnet: Kako se zoveš? „Hva heter du?“ Først „kako“, så med en gang „se“ på andreplass, så verbet. Ikke „Kako zoveš se“ — „se“ kan ikke havne til slutt.
-
Nå et spørsmål med spørreordet „li“. Det åpner alltid klitikakjeden. „Da li si ga video?“ — rekkefølgen er „li“, så hjelpeordet „si“, så akkusativ „ga“: Da li si ga video? „Så du ham?“ „Da“ er det første ordet, så „li“, så „si“, så „ga“. Hele kjeden i rekkefølge: spørsmål, så biti, så objekt. Sånn bygger man et spørsmål i fortid.
-
En viktig hake — formen „je“. Det „je“ fra verbet biti er det eneste unntaket: det går ikke til begynnelsen av kjeden, men helt til slutten. Derfor: Dala mu se je. Men i vanlig tale smelter „se je“ sammen, så oftere hører du „Dala mu se“. Husk bare: hjelpeordet „je“ er sist i kjeden, etter alt annet.
-
Nå hovedfellen — grunnen til at du er her. Begynn aldri setningen med en klitika. „Sam ga video“ duger ikke, for „sam“ kan ikke stå først. Det må stå etter det første trykksterke ordet: „Video sam ga“.
-
En annen vanlig feil — du bygger kjeden etter engelsk logikk. Du tenker „ga ham den“ og sier „Dao sam je mu“. Duger ikke: dativ kommer alltid før akkusativ. Først til hvem, så hva: Dao sam mu je.
-
La oss oppsummere. Klitika — sam, je, se, mu, ga — er aldri først; de havner på andreplass, etter det første ordet. Når de er flere, er rekkefølgen spikret: „li“, så biti, så dativ, så akkusativ, så „se“, så „je“ til slutt. „Video sam ga“, „Dao sam mu je“. Treffer du den plassen, høres du ut som en ekte serber.