Korte pronomen på serbisk: me, te, ga, joj
Serbisk har to sett objektpronomen: lange, trykksterke former (njega, njoj) og korte, trykklette småord som kalles klitika. I dagligtale bruker du nesten alltid de korte. Akkusativ (hvem/hva) er me, te, ga, je, nas, vas, ih; dativ (til hvem) er mi, ti, mu, joj, nam, vam, im. Sier du „Vidim ga“ høres du naturlig ut — „Vidim njega“ smaker av lærebok. To ting å huske: hvilken form du velger (kasus og kjønn), og hvor den står. Et klitikon kan aldri stå først; det havner alltid på andreplass: „Vidim ga“, men „Danas ga vidim“. Den lange formen sparer du til trykk, til ettordssvar og etter preposisjoner: „za njega“, aldri „za ga“. Pass også på „joj“ (dativ) mot „je“ (akkusativ) — de blandes lett.
Eksempler
- Vidim ga. I see him.
- Dajem ti knjigu. I'm giving you a book.
- Zovem je. I'm calling her.
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
Du vil si „Vidim ga“, men sier „Vidim njega“. Du blir forstått, men du høres stiv ut, som fra en lærebok. I dagligtale bruker serbere korte, trykklette pronomen: me, te, ga, joj. La oss lære dem.
-
Her er poenget. Når du erstatter et substantiv med „njega, nju, njih“, har serbisk to former. Den lange, trykksterke: mene, tebe, njega. Og de korte, trykklette småordene som kalles klitika: me, te, ga. I vanlig tale bruker du nesten alltid de korte.
-
Det finnes to rekker, etter kasus. Akkusativ — det er „hvem, hva“, det direkte objektet: me, te, ga, je, nas, vas, ih. Og dativ — det er „til hvem“, den du gir eller sier noe til: mi, ti, mu, joj, nam, vam, im. Du trenger ikke kunne alt utenat med en gang; se hvordan de virker.
-
La oss begynne med det vanligste. Du vil si at du ser ham. Du trenger ikke det lange „njega“ — ett „ga“ holder: Vidim ga. „Jeg ser ham.“ Det „ga“ er akkusativ av „on“ — kortformen av „njega“. Det kommer rett etter verbet, på andreplass i setningen. Slik snakker serbere faktisk.
-
Det samme for henne. Hvis du ringer ei jente, sier du ikke „Zovem nju“ — du bruker det korte „je“: Zovem je. „Jeg ringer henne.“ Dette „je“ er akkusativ av „ona“. Pass på — det ser likt ut som verbet „je“ av „biti“, men her betyr det „nju“. Plassen i setningen skiller dem.
-
Nå dativ — hvem du gir noe til. Du vil si at du gir deg en bok. I stedet for det lange „tebi“ bruker du det korte „ti“: Dajem ti knjigu. „Jeg gir deg en bok.“ Det „ti“ er dativ — mottakeren av handlingen. Det står rett etter verbet, og først deretter kommer „knjigu“. Verb, så klitikon, så resten.
-
Enda en dativ, denne gangen for henne. Dativ av „ona“ er „joj“ — et ord som ofte forvirrer nybegynnere. Hvis du sier noe til henne: Kažem joj istinu. „Jeg sier henne sannheten.“ „Joj“ betyr „njoj“ — den korte dativen av „ona“. Ikke bland det med akkusativen „je“: „je“ er hvem jeg ser, „joj“ er hvem jeg snakker til.
-
Her er hovedregelen om plassen. Korte pronomen er klitika — trykklette, aldri først i setningen. De lener seg på det første ordet og står rett etter det, på andreplass. Derfor „Vidim ga“, ikke „Ga vidim“. Samme regel gjelder for „se“ og „sam“.
-
Se hvordan klitikonet hopper når setningen ikke begynner med verbet. „Vidim ga“ — verbet først, „ga“ etter. Men hvis du begynner med „Danas“: Danas ga vidim. „Jeg ser ham i dag.“ Nå er „danas“ det første ordet, og „ga“ hopper rett etter det — langt fra verbet „vidim“. Klitikonet følger andreplass, uansett hva som står først.
-
Og når trenger du den lange formen? Tre tilfeller. Etter en preposisjon alltid den lange: „za njega“, ikke „za ga“. Når du framhever noe: „Vidim njega, ne nju“. Og når du svarer med ett ord: „Koga?“ — „Njega“. Ellers, i vanlig tale, kort form.
-
Se preposisjonen i bruk. Etter en preposisjon som „za“ må den lange formen brukes — klitikonet kan ikke stå der: Ovo je za njega. „Dette er til ham.“ Du sier „za njega“, aldri „za ga“. Etter en preposisjon alltid den lange, trykksterke formen. Husk det som en fast regel.
-
Og nå den store fellen — grunnen til at du er her. Ikke sett den lange formen overalt. „Vidim njega“ uten spesielt trykk høres stivt og boklig ut. I en vanlig setning er det rett og slett „Vidim ga“.
-
Og den andre vanlige feilen — du setter klitikonet først i setningen. „Ga vidim“ duger ikke, for et klitikon står aldri først. Det må komme etter det første ordet: „Vidim ga“ eller „Danas ga vidim“. Andreplass, alltid.
-
Kort oppsummert. I dagligtale bruker du de korte pronomenene: akkusativ me, te, ga, je, nas, vas, ih; dativ mi, ti, mu, joj, nam, vam, im. De er klitika — aldri først, alltid på andreplass. Den lange formen — njega, tebe — sparer du til trykk og etter preposisjoner. „Vidim ga“, ikke „Vidim njega“.