Modale verb på serbisk: moći, morati, hteti og želeti
De fire modale verbene moći (kan), morati (må), hteti (vil) og želeti (ønsker) står aldri alene — de trenger alltid et andre verb som bærer selve handlingen. Og her kommer det fine: det andre verbet kan komme på to måter som betyr akkurat det samme. Du kan bruke «da» + presens, som i «Mogu da dođem», eller ren infinitiv, som i «Mogu doći». Begge er helt korrekte; «da»-varianten er vanligst i daglig tale, særlig i Serbia, mens infinitiven høres litt mer formell ut. Pass på den klassiske fellen: det andre verbet skal ikke personbøyes. Det heter altså aldri «mogu dolazim». Husk også at «mogu» og «hoću» ender på -u, og at hteti er broen til framtiden på serbisk.
Eksempler
- Mogu da dođem. I can come.
- Moram da radim. I have to work.
- Želim da učim srpski. I want to learn Serbian.
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
Hvordan sier man „mogu doći“? Du kan si „mogu doći“ eller „mogu da dođem“ — begge er helt riktige. Men sier du „mogu dolazim“, er det feil. La oss se hvordan modale verb fungerer.
-
Modale verb uttrykker hva du kan, hva du må og hva du vil gjøre. De står aldri alene — de trenger alltid et andre verb som bærer den egentlige handlingen.
-
Her er de fire viktigste. „Moći“ betyr å være i stand til, altså „can“. „Morati“ er plikt, „must“. „Hteti“ betyr „will“ eller „want“ og danner framtiden. Og „želeti“ er ønske, „to wish“.
-
Nå det viktigste: etter et modalt verb har du to måter. Du kan bruke „da“ pluss presens, for eksempel „mogu da dođem“. Eller ren infinitiv, „mogu doći“. Samme betydning, bare to stiler.
-
Vi starter med „moći“. „Mogu da dođem“ betyr at jeg er i stand til å komme, at det er mulig. Det modale verbet „mogu“ står i presens, og handlingen kommer etter „da“. Mogu da dođem.
-
Samme setning, men med infinitiv. „Mogu doći“ — betydningen er nøyaktig den samme. Her er det ingen „da“, men ren infinitiv „doći“. Begge høres i dagligtale. Mogu doći.
-
Nå „morati“ — plikt. „Moram da radim“ betyr at å jobbe er noe jeg må, jeg har ikke noe valg. Verbet „moram“ viser plikten, og „raditi“ er handlingen. Moram da radim.
-
Vi går videre til „želeti“ — ønske. „Želim da učim srpski“ betyr at det er mitt ønske, det jeg vil. Etter „želim“ kommer „da“ pluss presens, „da učim“. Želim da učim srpski.
-
Og „hteti“ — det spesielle. „Hoću da idem“ betyr „want“, men samme verb danner også framtiden. „Hteti“ er broen til framtiden, så husk det godt. Hoću da idem.
-
Og nå den vanligste feilen. Etter et modalt verb bøyes ikke det andre verbet etter person. Det er ikke „mogu dolazim“ — det er to personformer sammen. Det må være infinitiv „mogu doći“ eller „da“ pluss presens „mogu da dođem“.
-
Et tips som gjør valget lettere. I tale og i øst for serbisk høres oftere „da“ pluss presens. Infinitiven høres litt mer formell ut og er vanligere i vest. Begge er riktige — velg etter følelse.
-
For å oppsummere. De modale verbene moći, morati, hteti og želeti krever alltid et andre verb. Etter dem kommer infinitiv eller „da“ pluss presens — aldri en ren personbøyning. Og „hteti“ danner også framtiden.