The nominative case (the subject)
Serbian marks a noun's role by changing its ending — this is 'case'. The nominative is the base, dictionary form and marks the subject (the doer) of the sentence. It is also the form used after 'to be' for naming things.
Eksempler
- Student uči. The student studies.
- Ovo je grad. This is a city.
- Kafa je topla. The coffee is hot.
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
På norsk er det som regel ordstillingen som sier hvem som gjør noe. På serbisk gjør den ikke det — det gjør endelsen. Og den aller første endelsen du lærer, er nominativ.
-
Først den store ideen i serbisk: et substantiv bytter endelse for å vise rollen sin i setningen. Hver slik form kalles et 'kasus'. Serbisk har flere, og alle springer ut fra ett.
-
Det utgangspunktet er nominativ. Det er grunnformen — den i ordboka — og jobben dens er å markere subjektet: den eller det som utfører handlingen.
-
Her er subjektet i arbeid. 'Studenten studerer.' Student er den som gjør noe, så den står i nominativ — den enkle ordbokformen. Student uči.
-
Nominativ dukker også opp etter verbet 'å være', når man navngir eller identifiserer noe. 'Dette er en by.' Grad — by — er det vi navngir, så det blir stående i nominativ. Ovo je grad.
-
Og når du beskriver subjektet, blir adjektivet med i nominativ. 'Kaffen er varm.' Både kafa og topla — kaffe og varm — står sammen i nominativ. Kafa je topla.
-
Nå det som overrasker. Siden endelsen markerer subjektet, er ordstillingen i serbisk fri. Den som gjør noe trenger ikke komme først — du kjenner den igjen på nominativendelsen, ikke på plassen.
-
Se her. 'Ana leser en bok' — og vi kan snu på det: 'En bok leser Ana.' Ana er subjekt i begge, fordi Ana beholder nominativformen. Betydningen flytter ikke med ordene. Ana čita knjigu. Knjigu čita Ana.
-
Her er fellen. Ikke gå ut fra at det første ordet er subjektet. I 'Knjigu čita Ana' kommer boka først, men knjigu står i et annet kasus, objektet. Ana, i nominativ, er den som faktisk gjør noe.
-
Enda en grunn til å begynne med nominativ: det er ankeret ditt. Hvert annet kasus i serbisk er en endring av denne grunnformen. Lær nominativen til et substantiv først, så har du formen alt det andre bygges av.
-
La oss oppsummere. Nominativ er grunnformen fra ordboka. Den markerer subjektet og følger etter verbet 'å være'. Og husk: endelsen navngir subjektet, ikke ordstillingen.