Fremtid på serbisk (futur I): ću raditi og radiću
Skal du snakke om planer på serbisk, trenger du futur I. Oppskriften er enkel: den trykklette kortformen av «hteti» (ću, ćeš, će, ćemo, ćete, će) pluss infinitiven av hovedverbet. Det fine er at samme betydning kan skrives på to måter, alt etter ordstillingen. Står kortformen først, holder infinitiven seg hel: «Sutra ću raditi.» Står verbet først, faller «-ti» bort og de smelter sammen til ett ord: «Radiću sutra.» Spørsmål følger samme mønster: «Šta ćeš jesti?» Den klassiske fellen er å skrive den kroatiske varianten «radit ću» eller «raditiću» i stedet for den serbiske sammensmeltede «radiću» — og husk at kortformen aldri kan stå først i setningen.
Eksempler
- Sutra ću raditi. I'll work tomorrow.
- Radiću sutra. I'll work tomorrow.
- Šta ćeš jesti? What will you eat?
Hele leksjonen
Alt i videoen, som tekst.
-
Vil du si hva du skal gjøre i morgen? Da trenger du futur prvi — framtidsformen. Den dannes lett, men har en felle i skrivemåten som forvirrer nesten alle. La oss rydde opp i den én gang for alle.
-
Futur prvi er framtidsformen — for planer, hensikter og spådommer. Den består av to deler: kortformen av verbet „hteti“ og infinitiven av hovedverbet. Kortformen kalles enklitika: ću, ćeš, će.
-
Her er hele enklitikaen av verbet „hteti“. „Ja ću, ti ćeš, on će, mi ćemo, vi ćete, oni će.“ Dette er korte, trykklette former — lær dem utenat, for de er hjertet i hele tiden.
-
Nå det viktigste: det finnes to måter å føye sammen enklitikaen og infinitiven på. Den første — står enklitikaen først, forblir infinitiven hel: „ću raditi“. Den andre — står verbet først, fjernes „-ti“ fra infinitiven og enklitikaen smelter sammen med det til ett ord: „radiću“.
-
La oss begynne med den første formen. Setningen åpner med adverbet „sutra“, så kommer enklitikaen rett etter, og infinitiven forblir hel: Sutra ću raditi. Det betyr „I'll work tomorrow“. Enklitikaen „ću“, så hele infinitiven „raditi“ — atskilt.
-
Nå samme betydning, men i den andre formen. Hvis verbet åpner setningen, fjerner vi „-ti“ fra „raditi“ og fester på „ću“ — vi får ett ord: Radiću sutra. „Raditi“ minus „-ti“ gir „radi-“, pluss „ću“ gir „radiću“. Samme framtid, bare sammensmeltet.
-
Spørsmål lages på samme måte. „Šta ćeš jesti?“ — spørreordet „šta“ står først, så kommer enklitikaen „ćeš“ etter, og infinitiven „jesti“ forblir hel: Šta ćeš jesti? „What will you eat?“ Andre person entall — „ćeš“.
-
Tredje person flertall. „Oni će doći večeras.“ Subjektet „oni“ står først, så kommer enklitikaen „će“ etter, og infinitiven „doći“ forblir hel: Oni će doći večeras. „They'll come tonight.“ Med verbet først ville det blitt „Doći će večeras“.
-
Her er hele bildet av verbet „raditi“ i begge former og i alle personer. Til venstre den atskilte formen, til høyre den sammensmeltede. Begge er riktige — du velger etter ordstillingen i setningen.
-
Og nå fellen vi begynte med. Når du føyer sammen verb og enklitika, skriver man ikke „radit ću“ og heller ikke „raditiću“. „-ti“ fjernes helt, og først da festes enklitikaen på: „radiću“. Ett ord, uten mellomrom, uten „t“ foran.
-
Den andre feilen gjelder ordstillingen. Enklitikaen er trykklett og står aldri først i setningen. „Ću raditi sutra“ duger ikke. Det må være „Sutra ću raditi“, eller sammensmeltet „Radiću sutra“.
-
En liten merknad om verb på „-ći“, som „doći“ eller „reći“. De har ingen „-ti“ å fjerne, så de har ingen sammensmeltet form med forkorting — du sier „doći ću“ eller „ja ću doći“, men ikke „doćiću“. For dem gjenstår bare den atskilte formen.
-
La oss oppsummere. Futur prvi er enklitikaen „hteti“ pluss infinitiven. Hvis enklitikaen går først, forblir infinitiven hel: „ću raditi“. Hvis verbet går først, fjerner du „-ti“ og smelter sammen: „radiću“. Aldri „radit ću“, og aldri enklitikaen først. Nå kan du snakke om alt som ligger foran deg.